hits

Blogg

Supertalenter uten hp


SUPERTALENT: Chelseas unggutt Dominic Solanke i akjson.

De siste rene har relativt unge spillere som Romelu Lukaku, Andr Schrrle, Kevin De Bruyne, Thorgan Hazard, Ryan Bertrand og Daniel Sturridge blitt solgt fra Chelsea. Den bl klubben har innkassert masse penger for disse spillerne, men felles for dem er at ingen var frstevalg i elleveren til manager Jos Mourinho (Sturridge selvsagt solgt fr Mourinhos tid, under Rafael Benitez).

Ser man p utlnlisten til samme klubb, finner vi navn som Marco van Ginkel, Christian Atsu, Marko Marin, Lucas Piazon, Oriel Romeu, Josh McEachran, Victor Moses, Mohamed Salah, Nathan Ake, Tomas Kalas og Wallace. Dette er solide spillere som per dags dato heller ikke er i nrheten av frsteelleveren p Stamford Bridge.

Greit nok. Det er ikke min sak hvordan n av verdens fremste klubber driver sin spillerlogistikk. Det har de nok god kontroll p selv, fr vi hpe. Det er heller ikke til komme bort fra at Chelsea takket vre gode salg, har vrt i stand til hente inn en rekke stjerner p et enda hyere niv de siste rene.

Det jeg imidlertid lurer litt p, er hvilke sjanser de svrt talentfulle guttene p Chelseas ungdomslag har. Chelseas U18-lag gikk nylig til topps i FA Youth Cup, der de slo Manchester City med Bersant Celina og Kjetil Haug, og det er et usedvanlig talentfullt lag som ikler seg de bl tryene p yngres niv

Tammy Abraham, Ruben Loftus-Cheek og Domenic Solanke trekkes alle fram av The Telegraph blant de 35 strste talentene (av de som ikke har ftt et gjennombrudd p seniorniv i Premier League) p ballya. Samme avis har ogs med utlnssoldatene Patrick Bamford (M'Boro) og Nathaniel Chabolah (Reading) p listen.

Chelsea er eneste klubb med hele fem talent blant de 35 mest lovende.

Men kommer noen av disse fem noen gang til bli A-lagsmateriale for Chelsea? Vil Jos Mourinho gi noen av dem sjansen til utvikle seg gjennom regelmessig spill p Chelseas Premier League-lag, slik at de steg for steg kan etablere seg som nkkelspillere eller til og med stjerner for toppklubben?

Hvis man ser p hvordan det har gtt med tidligere ungdomsstjerner i Chelsea, s er svaret trolig nei.

Jeg skal ikke trekke fram alle spillerne som har vrt innom klubbens akademi de siste hundre rene, men noen navn tler vi, vel. Gel Kakuta var i sin tid sett p som et megatalent. Han er riktig nok fortsatt i klubben (p ln i Spania), men jeg kan nesten garantere at han aldri vil bli en stor stjerne i Chelsea. Ikke n.

Andre navn som kan trekkes fram er Carlton Cole, Leon Knight, Robert Huth, Michael Mancienne, Rhys Evans, Sam Dalla Bona, Jacob Melis, Tom Taiwo, Michael Woods, Jimmy Smith, Sam Hutchinson, Lenny Pidgeley, Mark Nicholls, og Jody Morris. Snart kan vi nok ogs fye Josh McEachran p listen, tror jeg.

Noen av disse har ftt en fin karriere andre steder, mens noen har stille forsvunnet i det store intet.

Det gr sikkert an argumentere for at trioen Abraham, Loftus-Cheek og Solanke er spass talentfulle at de uansett vil lykkes i framtiden, men alle som har fulgt fotball over en viss periode vet at det er enorm forskjell p vre talentfull som tenring og det lykkes p seniorniv i en topp liga.

Chelsea vant ogs FA Youth Cup i 2012 og ingen fra det laget er i dag i diskusjonen om en fast frstelagsplass i Chelsea. De bl har for vrig vrt i finalen av denne turneringen i fem av de siste seks sesongene. Det sier litt om nivet p klubbens unge spillere. Chelseas ungdomslag vant ogs ungdommens Champions League, UEFA Youth League, i r. Vi har tidligere sett samme trend andre steder. I 2006 og 2007 vant Liverpool FA Youth Cup, men ingen av spillerne fra det laget er i klubben i dag. Ingen av dem var heller spesielt nr ved f et gjennombrudd for Liverpool og ingen av dem har blitt store stjerner andre steder,.

Tidligere sportsdirektr i Chelsea, Frank Arnesen, har vrt rlig p at unge spillere aldri har hatt en sjanse i Chelsea. Det ser ikke ut til ha forandret seg mye siden Arnesen var der. Samtidig har Chelsea blitt ganske s bevisst p at de ikke vil slippe lovende spillere til rivalklubber - verken p ln eller permanent.Daniel Sturridges suksess i Liverpool har nok frt til at de bl sjefene tenker seg om n gang ekstra, fr de slipper en spiller til en rivalklubb i Premier League.

Talentene sendes enten p ln til Championship-klubber, mindre Premier League-klubber eller ut av landet. Skulle en annen toppklubb, som Arsenal, Tottenham eller Liverpool f lyst til overta en unggutt og satse p ham, vil Stamford Bridge-klubben trolig sette en stopper for det, selv om de likevel ikke vil gi spilleren en sjanse selv. Slik er fotballen i dag. Med lange kontrakter kan det dermed g lang tid fr spilleren selv kan ta valget om flytte til en annen klubb og da kan det vre for sent.

Med tanke p at Chelsea ogs er blant klubbene som henter inn store, dyre profiler for fylle eventuelle hull i A-lagstroppen, s skjer det fort at de yngste spillerne havner i en ond sirkel der de blir sendt p ln, sesong etter sesong, og ikke fr den matchingen p hyeste niv som de etter hvert trenger. Utln til The Championship kan vre nyttig en stund, men skal spilleren ta det neste skrittet m regelmessig Premier League-fotball st p programmet. For noen (som Sturridge og Lukakau) har utln til andre klubber i toppdivisjonen vrt vellykket og nyttig for utviklingen, men ved et slikt utln er det mange faktorer som spiller inn.

Den unge spilleren p utln fr en ny manager forholde seg til, er det snakk om en klubb p nedre halvdel av tabellen, kan det fort bli flere managere i lpet av en sesong. Spilleren m ogs finne seg til rette med nye lagkamerater, konkurrenter som ikke ndvendigvis er overbegeistret over at en ung jypling kan komme foran dem i ken om en plass p laget. Trygghet og flelsen av kunne slippe seg ls, uten at det vil f store konsekvenser om du ikke alltid lykkes hundre prosent, er s utrolig viktig i fotball og den tryggheten oppnr man oftest ved vre p samme sted over lengre tid og ha folk man stoler p rundt seg.

Et interessant poeng er at Southampton er den klubben som flger bak Chelsea p listen til The Telegraph. Kystklubben har fire mann - Matt Targett, Sam Gallagher, Harrison Reed og Will Wood - p listen over de mest talentfulle ungguttene i engelsk fotball. Jeg tror disse fire har langt bedre muligheter for lykkes.

Mye av suksessen til Southampton har nemlig kommet av utvikle egne spillere, gi dem sjansen p A-laget og selge dem for en god slump fortjeneste. Theo Walcott, Gareth Bale, Luke Shaw, og Alex Oxlade-Chamberlain er alle strlende eksempler p dette. Tre av de overnevnte guttene, Reed (20), Gallagher (19) og Targett (19), har alle flere A-lagskamper for Southampton, allerede, og ligger slik sett langt foran Abraham (17), Loftus-Cheek (19) og Solanke (17) i lypa.

Southampton-spillerne er riktig nok litt eldre, men jeg tviler p at trioen fra Chelsea uansett vil ha ftt like mange sjanser et par r fram i tid. Hos de bl er konkurransen enorm om en plass p laget og disse gutta, til tross for sitt store talent, m finne seg i st langt, langt bak i ken. Andre unge spillere, som Isaiah Brown (18) og danske Andreas Christensen (19), venter ogs i denne ken. Trolig vil maks n av disse fem en dag bli en fast starter i Chelsea, slik klubben driver n, tror jeg.

Vi m heller ikke glemme Bamford (21), som nylig ble kret til rets spiller i Football League og Chabolah (20), som det ogs er store forventninger til. Dette er to spillere som trolig kunne gjort en god figur for et middels lag i Premier League, allerede n, men vil de f den sjansen neste sesong?

Sistemann i Southampton, Will Wood (18), var p prvespill i nettopp Chelsea, fr han valgte skrive under for Southampton. Dette kan ha vrt den unge backens viktigste valg i fotballkarrieren. Wood blir lst sammenlignet med en ung Gareth Bale og vil nok snart bli se i Premier League, han, ogs.

Jeg er mer usikker p om vi noen gang fr se Ruben Loftus-Cheek (har n kamp og noen benkeopptredener), Dominic Solanke og Tammy Abraham spille fast i Premier League, i hvert fall ikke for Chelsea. For engelsk fotball hadde det vrt gull verdt om disse gutta ble satset p, men for Chelsea er nok pokaler og slvty viktigere enn en langsiktig utvikling av ungdommer.

Vi leser i disse dager om at Chelsea vil bruke store penger for hente inn forspranget til klubber som Barcelona, Bayern Mnchen og Real Madrid. Det vil i s fall bety takk og farvel til de unge, fremadstormende gutta i den generasjonen, vil det ikke?

For meg er disse tre akkurat n supertalentene det er lite hp for. Jeg hper selvsagt at jeg tar feil.

Avslutningsvis er det verdt ta med en setning om Nemanja Matic. Serberen ble som kjent hentet til Chelsea i ung alder, uten at han fikk de store sjansene. Han ble lnt ut til Vitesse i Nederland og senere solgt til Benfica. I 2014 ble han hentet tilbake til Stamford Bridge og er n en nkkelspiller p laget til Mourinho. Dette viser jo at unge spillere kanskje har godt av utvikle seg et annet sted enn Chelsea? Jeg lurer p hvilket niv Matic hadde holdt i dag, hvis han hadde blitt i den bl klubben?

Dette innlegget kan kanskje virke negativt og Chelsea-fiendtlig, men det er ikke meningen. Chelsea er bare brukt som et eksempel p belyse noe som er et problem i flere Premier League-klubber. De hyppige managerskiftene i Chelsea de siste rene kan ogs vre noe av grunnen til at klubben har hatt s stor gjennomstrm av unge spillere inn og ut de siste sesongene. Forhpentligvis kan ting stabilisere seg under Mourinho og klubben kan f p plass en bedre langsiktig plan for alle talentene. For dem er det tross alt mange av.

Nkkelord: #chelsea, #josemourinho, #mourinho, #premierleague, #tammyabraham, #dominicsolanke, #loftuscheek, #talent, #fayouthcup, #fotball, #spillerlogistikk.

Det er lavml hne Steven Gerrard


INGEN FINALE: Liverpool og Steven Gerrard rk ut av FA-cupen.

Steven Gerrard har gitt alt for Liverpool siden han debuterte for klubben i 1998. Scouseren har vrt klubbens hjerte og sjel i brorparten av rene som har fulgt etter at han som 18-ring kom inn for Vegard Heggem i en kamp mot Blackburn. Rundt 17 r senere avslutter han karrieren mot Stoke p Britannia og reiser til USA.

I de mrkeste timer er det Gerrard som har vrt ledestjernen hos et Liverpool som, bortsett fra glimtvis, ikke har klart leve opp til klubbens stolte og trofrike historie siden Premier League ble dannet i 1992. Gerrard har spilt over 700 kamper for Liverpool, men aldri ftt lfte ligatrofeet. Det er egentlig bare leit tenke p.

Den innevrende sesongen har et ligatrof aldri vrt noe tema p Anfield. Skader og en svak innledning p sesongen srget fort for det. Eventyret om Steven Gerrard kunne likevel ftt en minneverdig avslutning i FA-cupen. Finalen skal spilles p Gerrards bursdag og Liverpool s ut til holde st kurs mot den finalen.

Sndag fikk imidlertid den sagaen en ulykkelig slutt da et tamt og tannlst Liverpool rk ut for Aston Villa og kjempekreftene til Christian Benteke i semifinalen.

Drmmescenarioet om at Gerrard skulle f spille sin siste Liverpool-kamp foran et fullsatt Wembley, i en finale p bursdagen, har selvsagt vrt snakket om helt siden det ble kjent at stjernen hadde bestemt seg for forlate Liverpool. Dermed er ogs fallhyden skyhy nr Liverpool ikke er kapable til oppfylle drmmen.

Rivalklubbenes supportere godter seg selvsagt og ser sitt snitt til ydmyke Liverpools kaptein ytterligere. Akkurat slik de gjorde etter den bermte episoden mot Chelsea sist sesong, der Gerrard skled og forrte de bl en viktig scoring. Dette har Gerrard blitt mobbet for gjennom hele sesongen, spesielt p bortebane.

Jeg synes det er helt greit at alle ikke liker Liverpool og at de nsker komme med stikk mot en supporterskare og klubb som ikke alltid er s populre hos andre klubbers fans. Det er helt greit kritisere manager Brendan Rodgers, Liverpools innkjpspolitikk og svake innsats, men la n Gerrard vre litt i fred.

Gutten fra Liverpool har blitt en av fotballens grand old men n, og det han har prestert i lpet av Liverpool-karrieren kan ingen ta fra ham. Ingen kan heller si at Gerrard ikke har vrt en betydningsfull skikkelse i Premier League, Fotball-Europa og fotballverdenen de siste 15 rene. Det er umulig argumentere imot det.

Man kan selvsagt dra opp trofkortet, men det faller i bunn og grunn for sin egen urimelighet.

Derfor blir jeg litt trist og litt skuffet nr sosiale medier i timene etter Liverpools tap flommer over av morsomheter, stikk og hn mot Gerrard. Jo, da, jeg ser at mye av det er morsomt og er ikke fremmed for trekke p smilebndet selv, men jeg synes ikke Gerrard fortjener denne formen for hets og morsomheter. Ikke n.

Se noen av Gerrard-morsomhetene hos The Telegraph

Det er ikke Gerrards skyld at det ikke ble noen drmmefinale mot Arsenal, selv om 34-ringens innsats mot Aston Villa var p niv med de vrige i Liverpool, alts langt ifra p topp. For meg virker det tydelig at legenden n har innsett at ekteskapet med Liverpool er over og det er en tristhet og noe tungt over ham.

Det er liksom ikke s veldig mye mer si, dessverre. Gerrard str i dra med kofferten pakket og det han eventuelt mtte si n, det betyr ikke s mye. Ikke n lenger, som sesongen s si er over. Det er selvsagt en teoretisk mulighet for at Liverpool skal klare en fjerdeplass i ligaen, men det skal holde hardt, det, ogs.

Det er nesten som et samlivsbrudd, et slikt samlivsbrudd der partene gr hvert til sitt, uten noe drama, bitterhet, sjalusi og vonde tanker, men med et stort knippe gode minner. De minnene som fr deg til smile og le litt for deg selv hver gang du trekker de fram og tenker p dem. Minnene som gjr at du tenker: Det var faktisk verdt det!

Og Steven Gerrard vil alltid bli husket for det han har gjort i Liverpool, bde av klubbens egne supportere, andre klubbers supportere, de som flger fotball uten vre supportere og de som bare vet bittelite om fotball. Selv de som intenst hater Liverpool, m trolig innrmme at Gerrard ikke har vrt s verst.

S la mannen avslutte sesongen med verdighet. Hyll ham for det han har utrettet og nsk ham velkommen tilbake nr tiden er rett. Det synes jeg Gerrard har gjort seg fortjent til. Litt godhjertet erting er selvsagt ikke noe vre hrsr for, men det er heller ikke ndvendig p tampen av en fantastisk karriere.

Og helt til slutt: Jeg fler meg uansett ganske trygg p at vi ikke har sett det siste til Gerrard i Liverpool og gleder meg til fortsettelsen.

Nkkelord: #Gerrard, #Liverpool, #StevenGerrard, #PremierLeague, #FAcupen, #Fotball, #Anfield, #LFC.

Premier Leagues mest undervurderte?


Southamptons kaptein, Jose Fonte.

Torsdag kom nominasjonene til rets spiller i Premier League og de navnene vi ventet, var der. Den magiske Philippe Coutinho, den mlfarlige Harry Kane, den umulige David De Gea, den briljante Eden Hazard, den elegante Alexis Sanchez og han spanske brassespissen p Chelsea.

Alle er gode kandidater og til slutt vinner vel Hazard, men jeg vil likevel lansere min egen kandidat. Han hadde vel uansett ikke vunnet, men jeg hper likevel at han hstet noen stemmer denne sesongen. Jeg snakker selvsagt om den fabelaktige Jose Fonte hos Southampton. Mannen som har vrt i klubben siden League One-dagene.

De siste fem sesongene har portugiseren spilt s si fast i Southamptons forsvar og han har overlevd manager etter manager. Nigel Adkins likte ham, Mauricio Pochettino likte ham, og jammen har ikke ogs stopperlegenden Ronald Koeman sansen for den n 31 r gamle Penafiel-mannen.

For meg er Jose Fonte en skaltunsung hero i Premier League. Han er stdig, stabil, dyktig, men ikke den som har stukket av med overskriftene.

Noen husker kanskje Dejan Lovren, sist sett i en by mest kjent for poporkestret The Beatles. S sent som sist sesong ble kroaten hyllet som Premier Leagues beste stopper. Liverpool gikk fem p og la et lite statsbudsjett p bordet for Lovren og, ja, hva sitter egentlig Merseyside-klubben igjen med et snaut r senere?

Sprsmlet trenger ikke svar. Men for de som insisterer: En fattigmanns Martin Skrtel som aldri kommer til treffe med en pasning, ever! Gode, gamle Kolo Toure har gjort en bedre figur denne sesongen.

Jose Fonte p sin side, mannen jeg vil hevde skal ha ren for at Lovren ble sett p som en stdig Premier League-spiller, med sitt tempo og sikre pasningsspill, i tillegg til duellstyrke og en del ml p kontoen (dog ingen ligaml denne sesongen), fortsetter levere varene med en ny makker, Toby Alderweireld, en annen som ikke akkurat kom fra brakende suksess i Atletico (Madrid).

Kan det vre at Jose Fonte gjr disse gutta gode? Lovren var heller ikke noen penbaring den siste tiden i Lyon, men p St. Mary's funket det meste for kroaten.

Jose Fonte har spilt over 200 kamper for Southampton n. Han har scoret 13 ml, fem av dem i Premier League. Han kommer trolig til bli kret til rets spiller i klubben n i vr, i en sesong der Southampton har levert over all forventning, og ikke minst, en av sine beste Premier League-sesonger noensinne.

Han kostet for vrig 1,2 millioner pund da han ble hentet fra Crystal Palace. Hva var det Liverpool ga for Lovren igjen?

Fr han kom til St. Mary's var han i klubber som Sporting, Felgueiras, Vitoria Setubal, Benfica og nevnte Crystal Palace. Da londonklubben hentet ham i 2007 (frst p ln) gikk han p grunn av skader rett inn p laget, men han spilte ikke bare stopper, i enkelte kamper var han ogs spiss.

I typisk unsung hero-nd fikk ikke Jose Fonte sin debut p Portugals landslag fr i oktober 2014. Noen spillere slr gjennom som 18-ringer, for s vre glemt fr de fyller 22. Jose Fonte har alltid spilt mye fotball, men det er frst de siste rene at midtstopperen har ftt den oppmerksomheten han fortjener.

Per n er Toby Alderweireld p ln i Southampton og mediene kobler han allerede bde hit og dit. I presseland er belgieren Southamptons store stopperhelt denne sesongen. Men, du, Ronald Koeman, jeg tror du kan sette nesten hvem som helst inn sammen med Fonte, og du vil f et stdig stopperpar.

For meg, er Fonte typen som gjr andre gode, samtidig som han skinner litt i det skjulte selv.

Han blir kanskje ikke rets spiller i Premier League, noen gang, men nr dere skal sette sammen rets lag i diverse sammenhenger, tenk gjerne litt p 31-ringen som er hjertet i midtforsvaret til klubben som etter 32 serierunder ligger som nummer seks i Premier League. Hadde du tippet det p forhnd?

P.S.Visste du at lillebroren til Jose Fonte har spilt i Arsenal? I dag spiller han for Benfica og heter (fortsatt) Rui Pedro de Rocha Fonte.

Nkkelord: #premierleague, #josefonte, #southampton, #portugal, #unsunghero, #fotball, #engelskfotball.

En fotballmammas oppgjr med adelen


Organiseringen av barne- og ungdomsfotball engajserer mange nordmenn.

For noen uker tilbake begynte jeg jobbe med en artikkelserie som tok for seg prisniv i barne- og ungdomsfotballen. Dette var ikke for ta fotballen p noe som helst mte og gjre den populre sporten til en versting, men i all hovedsak var mlet tegne et bilde av en utvikling mange synes er bekymrende.

Jeg skjnte fort at engasjementet rundt nettopp dette temaet var enormt og jeg har aldri ftt s mange tilbakemeldinger - positive og negative - i lpet av mine rundt ti r som journalist (syv av dem i Nettavisen). E-postboksen min har vrt full av tilbakemeldinger, tips, ris og ros nesten hver eneste dag siden frste artikkel.

Jeg har ikke vrt i nrheten av kunne flge opp alle spor, selv om jeg som journalist gjerne nsker f satt temaer jeg brenner for p agendaen. Jeg har ftt hre om gutter og jenter som m slutte med fotball, fordi det for dyrt, jeg har blitt fortalt om klubbmedlemmer som blir plagt nye dugnader og salgsoppgaver midt i sesongen, oppgaver som aldri var nevnt med et ord p forrige styremte eller da de tegnet medlemskap i klubben, og jeg har blitt servert historier som er langt dryere.

Samtidig har det ogs vrt mange fine tilbakemeldinger fra klubbledere og klubbmedlemmer, som forteller om hvor fint de har det i nettopp sin klubb. Det har ogs vrt rosende ord fra Norges Fotballforbund, som jobber aktivt med kartlegge denne problemstillingen. I mitt mte med rvoll IL i Oslo fikk jeg ogs et nrmere innblikk i hvordan noen klubber aktivt jobber for srge for at inkludering og fotball for alle er nkkelord og en mlsetting som overgr sportslige prestasjoner og pengegalopp.

Poenget med dette blogginnlegget er likevel ikke skryte av responsen vi i Nettavisen har ftt rundt dette teamet eller p nytt belyse noe som allerede har blitt belyst i artikkelserien (som fortsatt har saker p vent). Poenget med dette innlegget er dele et brev jeg nylig fikk tilsendt av en frustrert og oppgitt fotballmamma.

Det er ord til ettertanke og en rlig beskrivelse av hvordan denne mammaen, som nsker forbli anonym av hensyn til barna sine, opplever barne- og ungdomsfotballen i Norge. Dette er verken en fasit eller noe folk ndvendigvis m kjenne seg igjen i, eller vre enig i, men jeg synes det fortjener litt oppmerksomhet. Jeg nsker ikke bli noe talerr for alles meninger og ytringer rundt dette temaet, men jeg synes likevel det er viktig vise fram litt av den responsen det vi jobber med til daglig her i avisen, kan generere. Ekte mennesker, ekte histoirer og ekte meninger, er det vi lever av og det som er grunnsteinen i samfunnet vrt.

Under har jeg derfor gjengitt brevet og jeg oppfordrer alle engasjerte sjeler til lese det og gjre seg opp en mening om innholdet. Jeg setter ogs stor pris p kommentarer og reaksjoner i kommentafeltet nederst i bloggen. Er du enig med fotballmammaen? Har du opplevd det samme? Eller synes du hun er p brtur med dette innlegget? All respons mottas, men jeg oppfordrer til saklig og respektfull debatt.

------------------------------

Til Fotballadelen
Fotballadelen er dere som tilhrer overklassen i norsk fotball, som gjenskaper et system og en spillertype som kommer fra deres egen klasse. En spillertype som passer inn i NFF sitt verdensbilde og som passer inn i den norske modellen, bret fram av klubben og treneren.

Dere som tilhrer fotballadelen er meningsberettiget, fr lov til ha en kvalifisert mening i media, aviser, blogger, styremter, lukkede forum som krets og NFF, Facebook-grupper for de utvalgte, og bekjentskapsnettverk som stammer fra trenerkurs - noen som kjenner noen, som kjenner noen, som kjenner noen.

Dere gir oss mange fornuftige og kvalifiserte meninger. Debatter p TV og i avisen. Men hva er det som egentlig ligger bak, hva er fundamentet? Det er et spennende sprsml, hvor kommer meningene deres fra, hvilken fotballfamilie tilhrer du?

NFF med den norske modellen, flest mulig, lengst mulig, best mulig? Eller tilhrer du den flyen som er mest opptatt av kvaliteten i treningen, kunnskapsbasert trening, akademi som ndlsning og supplement? Det er foresltt at dere m g utenfor boksen og komfortsonen for f til en utvikling.

Men hva er mlet?

Bedre spillere? Bedre trenere? Bedre fotballklubber? Bedre utviklingsarbeid? Og bedre niv p seniorfotball? Det store problemet med dette, og elefanten midt i rommet som ingen snakker om, er at de fleste foreldretrenere ikke orker hjelpe andre sine unger til matfatet. Hvorfor skulle de orke det?

Fotballen i Norge er bygget opp rundt frivillighet, foreldre som trener sine og andres unger. Sine og andres unger. Hvem ville du valgt frst?

Fr i tiden p lkka nr vi spilte fotball uten trener og uten voksne til stede, s var det ungene som valgte lag. Det vil si de beste valgte de nest beste og s videre. Slik at de beste som ogs sikkert var mest p lkka, fikk trent mest og best. Dette var en form for topping og spissing og nivdeling. Etter at foreldretreneren har kommet p banen og tatt over stort sett alt av det som tidligere var spill p lkka, s er det plutselig ikke de beste som velger de beste. Det er trenerne med sine hjelpere og med sine unger som velger lag, lagoppstilling og prioritert rekkeflge nr laget settes opp.

Dette frer dessverre til at mange store talent blir plassert i en lite gunstig posisjon utviklingsmessig. Trenerens manglende objektivitet og vilje til utvikle HELE spillergruppa er en stor og vond propp i systemet. Det er en psykologisk avansert velse jobbe gratis kveld etter kveld, uke etter uke, for at andre familiers barn skal f en plass p kretslaget eller en sentral plass p laget.

Da er det naturlig legge opp et lp som fr fram trenerens snn eller datter som midtpunkt i spillergruppa. Det er i mange klubber heldigvis lag som har et helt trenerteam. Det betyr at det er flere barn som skal ha spesialbehandling og en sentral plass og mye spilletid, etter hvert.

Eksempel: Trener setter opp sin egen datter fra start i kamp, utover i kampen blir spilleren sliten og byttes mot en annen spiller. Den slitne trenerens datter fr hvile i 5 minutter og settes inn igjen p sin faste plass. Spilleren som ble byttet inn fr da 5 minutters spilletid, fr hun m g av igjen. De som ikke har sine foreldre som trener blir da brukt som hjelpere for laget og har ingen egen verdi som spiller. Dette er uavhengig av spillerens ferdigheter.

Dette skjer hver eneste kamp ,uke etter uke, og r etter r. Hvordan har en spiller det, som ikke blir prioritert eller stttet og sett egenverdien av, og hvordan gr det med utviklingen? Hun eller han har det greit, fordi det er slik det er. Det er ikke mulig pvirke situasjonen. Slik kan det ikke vre. Ikke hvis spilleren er s talentfull at han/hun fler seg forbigtt. Laget, klubben og AS fotball Norge gr glipp av denne spillerens talent.

Her blir det satt opp et nytt system for a vurdere spillere. De beste spillerne og strste talentene er ogs trenerens barn sine strste konkurrenter og det er hensiktsmessig holde dem tilbake for ikke bli forbigtt i konkurransen om plasser p kretslaget og internt i klubben, med mulighet for hospitering med mer.

Er dette mulig? Kan det virkelig vre s ille?

JA det kan vre det. Det skjer i strre eller mindre grad i alle klubber over hele landet.

Det er mange fotball-talent som gr under radaren. De passer ikke inn i boksen som NFF og kretsen er s opptatt av. De store klubbene aner ikke hva som skjer rundt omkring i de sm klubbene, hvor utviklingsarbeidet og breddefotballen drives. De vet bare om de talentene klubbene og trenerne nsker profilere.

Det er en skam vite om dette og ikke ha mulighet til formidle det. Hvem er det som lytter til oss som ikke tilhrer fotballadelen?

Hva tenker dere, fotballforstsegpere, bloggere, journalister, NFF, krets, trenere og s videre. Tenker dere kanskje: Du er sjalu og useris, dette er bare tull. Oppblst og forvrengte meninger. Ikke av interesse for oss som har kvalifiserte meninger og kvalifiserte nettverk?

Det lper mange store talent rundt om i Norge som ingen bryr seg om se, eller se etter. De passer ikke inn i boksen. Hvor skal de henvende seg, hvilke klubber tar imot spillere som vil bli gode, som har et sterkt nske om trene best mulig? Talentene finnes, men det er ingen som vil trene dem, det er heller ingen som nsker profilere dem. Fotball-Norge flommer over av talent og treningsvillige gutter og jenter.

Zlatan brukes alltid som et eksempel p alt mulig rart. Beste spiller, fattiggutten som ble best, spilleren som gikk sine egne veier, rebellen, driblefanten, strste talent med innvandrerbakgrunn. Han hadde aldri blitt oppdaget i Norge.

I Norge er det ikke lov til g egne veier, da skal du straffes med utestengelse. Du har heller ikke lov til g utenom klubbene for hjelpe en spiller inn i systemet hvor talentene blir definert og utviklet, da blir du uglesett. Hvor skal et 16-rig talent henvende seg? M man vre del av fotballadelen for definere et talent eller bli definert som et talent?

Nlyet er uhyggelig trangt og kun for de f som passer inn. De vi liker og som har fortjent komme gjennom, ydmyke med pene manerer. Som Mats Dhli og Martin degaard, med pappaer som er privilegert nok til st snn passe utenfor boksen og g sin egen vei i og gjennom det eksiterende systemet for adelsmenn.

- Fotballmamma

------------------------------

I forbindelse med dette leserbrevet, nsker jeg ogs anbefale et annet blogginnlegg, et innlegg som ser dette fra et litt annet perspektiv. Det er skrevet av yvind Larsen i Norges Fotballforbund og omhandler ogs foreldretreneren. Hans innlegg p NFFs sider heter: En hyllest til foreldretreneren - og litt til.

Les mer om dette teamet hos Nettavisen:
Han er ivrig og flink, men foreldrene har ikke rd
Ungene krever utstyr for tusenvis av kroner
Her er det ikke forskjell p fattig og rik

#barnefotball, #ungdomsfotball, #NFF, #fotballadelen, #MatsDhli #Martindegaard, #landslaget, #Zlatan

Flg meg gjerne p Twitter

Snart kan de glemme supertalentene


GLEM DET: Brendan Rodgers, Arsene Wenger og Louis van Gaal har tff kamp om supertalentene.

Er det noe den pgende sagaen om Martin degaard og den forsvunne skatten i Drammenselva har lrt oss, s er det at engelske klubber er i ferd med seile akterut nr det kommer til det snappe opp unge talent. Klubbklimaet p ballya er rett og slett ikke optimalt for forvalte edelt talent p best mulig mte.

Unge degaard kobles til spanske, tyske og nederlandske klubber. Han har ogs blitt koblet til engelske klubber, men det virker lite aktuelt for 15-ringen flytte til England og bli stuet bort p et akademilag eller et U21-lag. Disse lagene er ikke gode utviklingsarenaer for unge spillere. Det har vi sett gang p gang.

Det spille p Manchester Uniteds eller Arsenals ungdomslag har selvsagt en verdi fram til et visst punkt, men nr en spiller kommer i den fasen av karrieren at han er for god for ungdomslaget, men ikke helt klar for A-laget, byr det p problemer. Det beste alternativet i England, er da lne ut den unge spilleren.

Dermed gir klubbene ogs fra seg noe av kontrollen over spillerens utvikling. Det er begrenset hvordan Arsne Wenger og hans team kan styre utviklingen til sin unge juvel, nr unggutten til daglig spiller i Tyskland, og Wenger er travelt opptatt med fre sine menn oppover tabellen i England eller ute i Champions League.

Rapporter fra speidere og trenere, er ikke det samme som detalj for detalj styre utviklingen til spilleren i den retningen man nsker. Wenger er selvsagt blant de beste p dette med forme unge talent, uten tvil, men jeg fler meg trygg p at franskmannen kunne gjort det enda bedre, med riktige verkty i klubben.

Med verkty mener jeg en mte kunne gi spillerne matching p hyere niv, samtidig som du kan jobbe tett med dem p trening. For det er en kjensgjerning at unge spillere bde trenger spilletid p hyest mulig niv, samt en god, trygg og produktiv treningshverdag for ta de ndvendige stegene mot toppen.

Skal Arsne Wenger skape en skikkelig Arsenal-spiller, m det jo vre en fordel at denne spilleren tilbringer mest mulig tid med andre Arsenal-spillere p feltet?

Chelsea er inne p noe med sine avtaler rundt om i Europa. Avtaler som i hovedsak har oppsttt i kjlvannet av Roman Abramovitsjs eierinteresser. Chelsea sender for eksempel hvert r en flokk unggutter til Vitesse i Nederland, der de fr mye spilletid p et relativt hyt niv. Veien er likevel lang fram til spill for Chelsea og vi ser ofte at disse spillerne etter hvert blir en kasteball rundt i forskjellige lneklubber, der de fr en lite stabil hverdag, og etter hvert forsvinner ut i det store intet.

Chelsea er inne p noe, men langt unna en perfekt modell. Det er vanskelig forme en perfekt Chelsea-spiller i Nederland, der man for eksempel ikke har kontroll over hvem som til enhver tid er ansatt i trenerteamet og ikke kan styre hvem som skal og hvordan det skal jobbes med den unge spilleren p feltet.

I Spania derimot er det veldig tette bnd mellom A-lag og B-lag. Sistnevnte lag spiller ogs i det spanske ligasystemet, p strre arenaer, foran et strre publikum. En ung spiller p Real Madrids B-lag, Real Madrid Castilla, vil ha en helt annen trenings- og kamphverdag, enn en ung spiller i en engelsk toppklubb.

Real Madrid vil i tillegg, som jeg har nevnt, ha spilleren i klubben og slik sett kunne styre utviklingen i riktig retning. De kan legge en plan for utviklingen og bruke sine egne, tiltrodde trenere. La Liga-ekspert Petter Veland har forklart dette mye bedre enn hva jeg tar meg tid til gjre her i en blogg hos Nettavisen. Innlegget fra C More-profilen finner du ved klikke her.

Et annet alternativ er selvsagt ogs g til en mindre liga, der sjansene for frstelagsspill er strre, utvikle seg videre der, for deretter bli plukket opp av en storklubb, om spilleren har blitt god nok. Mange velger ogs den veien mot toppen.

Tanken om i implementere de skalte reservelagene, eller U21-lagene som de n heter, i ligasystemet, er en tanke man lenge har lekt med i England, ogs, men som er vanskelig gjennomfre. Premier League og The Football League er ikke alltid de beste vennene, for si det mildt. Et annet problem er at ligasystemet nedover til League Two allerede er fylt opp og skal man innfre en rekke nye lag (reservelagene), m dette gjres uten g p bekostning av andre.

Teamet er oppe til diskusjon i ny og ne, men jeg tviler p at vi fr en lsning med det samme. Det siste forslaget fra FA er slik:

*Football League skal opprette et nytt niv, League Three, der ti lag fra Conference-serien og ti B-lag fra Premier League kommer inn.

*Strengere regler for egenutviklede spillere skal innfres. Innen 20/21-sesongen skal alle 25-mannstropper ha minst 13 slike.

*FA nsker strengere regler for gi spillere utenfor EU arbeidstillatelse i England.

*Et nytt lnesystem som gir Premier League-klubber muligheten til leie ut hele tte spillere til en samarbeidsklubb p et niv under Championship, skal innfres.

Ved hjelp av disse virkemidlene hper fotballforbundet i England utvikle flere spillere, spesielt engelske, og styrke landslaget.

Og tall fra CIES Football Observatory viser at noe helt klart m gjres. Engelske klubber er i ferd med bli hektet av nr det kommer til det produsere toppspillere. Blant de ti klubbene som har levert flest spillere til de fem strste ligaene i Europa (Premier League, La Liga, Ligue 1, Serie A og Bundesliga) er det kun to engelske klubber, Manchester United p en andreplass og Arsenal p delt niendeplass. P topp ti-listen er det fire spanske klubber, fem franske, og n italiensk (se oversikten her).

Dette m da vre et klart tegn p at modellen i Spania eller Frankrike er foretrekke, framfor den engelske, selv om to engelske klubber ogs scorer bra?

Blant de 20 beste klubbene p dette omrdet er det fortsatt kun to engelske klubber, United og Arsenal. P topp 20-listen finner vi totalt sju spanske klubber, ni franske klubber, tre italienske klubber, og to tyske klubber. En klar fransk og spansk dominans, alts.

Blant de 45 beste p oversikten finner vi totalt sju engleske klubber: Manchester United (2), Arsenal (9), Aston Villa (34), Tottenham (45), Southampton (45), Chelsea (45), Manchester City (45).

S hvis du var en ung, fremadstormende spiller, med verden for dine ftter, som for eksempel denne degaard, hva ville du valgt? Real Madrid, Barcelona, eller Real Sociedad, som alle er blant de ti beste klubbene i Europa p forvalte unge talent og srge for at de fr en framtid p toppniv? Eller Chelsea, Manchester City og Liverpool, tre klubber som i hovedsak kjper ferdigutviklet eller delvis utviklet talent og gir sine egne unggutter enda lenger vei fram?

Og, ja, jeg har notert meg at Manchester United er blant de beste i klassen p dette med talent, men for vre helt rlig, det begynner bli en stund siden United produserte en spiller som virkelig ga meg hakeslepp. Paul Pogba tilbragte riktig nok en del tid p Uniteds akademi og var en spiller alle s at kunne bli noe stort, men han slapp jo aldri til der. Til sammenligning ser jeg spillere av ypperste kvalitet komme ut av Barcelonas akademi hvert eneste r, ofte flere om gangen.

Velger degaard Real Madrid eller Barcelona, fr han ndvendigvis ikke spille med Cristiano Ronaldo og Lionel Messi, men han fr trolig spille p et hyt niv, foran mange mennesker p tribunen og han fr vre en del av klubben. Velger han Manchester City eller en annen engelsk klubb, fr han ndvendigvis ikke spille sammen med Yaya Toure og Sergio Agero. Det som trolig venter han der, er mter med Chelseas Todd Kane og Ola Aina i U21-ligaen, eller et utln.

Hva er egentlig vitsen med velge City, om man ender opp med spille for Stuttgart? Da kan man jo heller velge en tysk klubb, da.

Hvis ikke strukturen endres i England, kan storklubbene der snart glemme lokke til seg de aller strste talentene, mener jeg. De ungguttene som vet hva som skal til for f en best mulig karriere og ikke bare tenker p neste lnnsutbetaling, vil ske seg til andre klubber, om ikke det skjer noe snart.

Det er et tydelig fokus p at disse faktorene teller mer og mer for talentene, ikke bare lnna. Og det er jo tross alt spillere med det fokuset klubbene vil ha.

Og bare snn for ordens skyld, jeg sier ikke at det vil bli totalt talenttrke i England, og at bakken vil synke ned i vannet p de kanter av verden, men jeg tror, og dette er alts min mening, at de virkelig store talentene, supertalentene, vidunderbarnene, de som er skalte game changers - de vil velge bort engelske klubber.

#Liverpool, #LFC, #United, #ManUtd, #City, #ManCity, #Arsenal, #Wenger, #VanGaal, #Rodgers, #PremierLeague, #PL, #Real, #RealMadrid, #Barca, #Barcelona, #LaLIga, #Bundesliga, #Ligue1, #SerieA, #degaard, #Martindegaard.

Alle bilder: NTB scanpix

Flg meg gjerne ogs p Twitter

Les flere innlegg p bloggen her (du m scrolle nedover)

Nr 200 millioner kroner bare blir borte


BLAKK: David James m selge sine kjre fotballminner.

Jeg leser i onsdagens kulrte aviser fra ballya om min gamle keeperhelt David Benjamin James (visste du forresten at Cardiff-keeper David Marshall heter David James Marshall? Det er gy. Digresjon der.) og hvordan han har rotet bort hele formuen han tjente i lpet av karrieren p klubbniv og det engelske landslaget.

I mai 2014 erklrte den tidligere Liverpool-spilleren seg konkurs. Da var pengene han hadde tjent i karrieren, rundt 200 millioner kroner, borte. I tillegg til heve en fet lnnssjekk i flere av klubbene han spilte for, hadde James ogs investert mye i eiendom og tjent gode penger p en modellavtale med klesmerket Armani.

N, seks mneder senere, m 44-ringen ogs selge minnene sine. En rekke ting James har samlet opp i lpet av karrieren, som drakter, autografer og bilder, blir n lagt ut p auksjon. Det samme skjer med James' DJ-utstyr, treningsutstyr og til og med en Vauxhall Astra-bil. Med andre ord s blir keeperen ribbet til beinet.

For de som ikke husker David James, mannen har holdt p i en mannsalder s det fleste har vel et forhold til ham, har han alts over 50 landskamper for England og en klubbkarriere med over 800 kamper bak seg. Han har vrt i klubber som Watford, Liverpool, Aston Villa, West Ham, Portsmouth, Manchester City og flere andre.

I dag er David James spillende trener i Kerala Blasters FC i India.

Bakgrunnen for at James n str uten en krone, skal blant annet vre en svrt dyr skilsmisse tilbake i 2005. Som komiker Eddie Murphy ville sagt, s tok nok den tidligere kona, Tanya, med seg halvparten av det James hadde rutte med. En ekstravagant livsstil, har nok ogs gjort lommeboken til James en del lettere.

Men likevel, 200 millioner kroner har blitt borte. Det er ufattelig mye penger for oss vanlige, ddelige. Hadde det vrt snakk om aksjer, der verdien kan forsvinne p null komma niks, kunne jeg skjnt det, men her er det alts snakk om penger som James har tjent i jobben sin og som han har ftt inn p konto.

David James er heller ikke den frste, og garantert ikke den siste, fotballspilleren som tmmer pengesekken. I England finnes det flust med eksempler. Lee Hendrie, som i sin tid gjorde det godt i Aston Villa og fikk noen landskamper for England, erklrte seg konkurs i 2012 og har senere prvd ta livet sitt ved to anledninger.

Hendrie tjente rundt 300.000 kroner i uka over mange r, men har ikke en gang nla i veggen i dag. Hendrie er heller ikke s heldig at han har ftt jobb i TV, noe som er reservert kun de ytterst f, tross alt. Hendrie har heldigvis klart f seg en skikkelig jobb og er i ferd med komme seg ut av den onde sirkelen.

- Alt jeg nsket var ta vare p familien min, men en dyr skilsmisse og noen drlige investeringer kostet meg dyrt. Det er ikke slik at jeg kastet bort pengene mine p gambling, eller ikke brydde meg om hvordan de ble brukt, har Hendrie tidligere uttalt til BBC.

Selv om Hendrie sier han ikke gamblet bort pengene, er det likevel en kjensgjerning at mange fotballspillere gjr nettopp det. Det har vi sett eksempler p hjemme i Norge og mange tilfeller av i England. Livet som fotballspiller kan vre ganske kjedelig, nr det ikke er kamp og trening, og gambling kan gi litt ekstra spenning.

Kroneksemplet her er selvsagt den tidligere Manchester United- og Newcastle-godklumpen Keith Gillespie. 35 r gammel, i 2010, erklrte Gillespie seg konkurs. Nordiren sier selv at han tapte rundt 70 millioner kroner i lpet av karrieren som fotballspiller. Det meste p grunn av gambling.

Den n 39-r gamle Gillespie, som blant annet var en del av Uniteds gylne 92-generasjon sammen med folk som Ryan Giggs, Paul Scholes, Gary og Phil Neville, Lee Sharpe og David Beckham, har heller ikke, som David James, samlet seg opp noen verdier i lpet av karrieren som han kan selge p auksjon.

Nordiren har imidlertid brukt erfaringene sine p en positiv mte og skrevet boken: How not to be a football millionaire.

Eric Djemba-Djemba var kanskje s god at de mtte gi ham samme navn to ganger, men spesielt god med penger har ikke den tidligere Manchester United-spilleren vrt. Kamerun-stjernen erklrte seg konkurs i 2008. Han har siden spilt sin fotball i blant annet Danmark og er n finne, ogs han, i India. Han er nok et eksempel p en spiller som ikke har kontroll p verdiene. Har man vokst opp i fattigdom, noe mange av verdens beste har, kan det forvalte millioner kanskje vre en ekstra stor utfordring?

Her hjemme i Norge er nok John Arne Riise det fremste eksemplet p at penger tjent ndvendigvis ikke er penger p konto. Den tidligere Monaco-spilleren har ogs hatt sin del av skilsmisser og drlige folk rundt seg. I 2007 ble nordmannen sltt konkurs, men har forhpentligvis gjort noen bedre valg siden den gang.

Det er utrolig vanskelig bli profesjonell fotballspiller. Snn statistisk er det kun n spiller per rgang i Norge som kommer til bli proff i utlandet. Rundt ti av samme rgang fr spilletid i Tippeligaen. Tall viser ogs at karrieren til en fotballspiller er kort. Gjennomsnittet ligger p rundt tte r fr det er slutt.

Med bakgrunn i dette synes jeg det er litt rart at det ikke er enda strre fokus p at fotballspillere m f seg en skikkelig utdannelse. Noen steder er man flinke til dette, men tall fra 2010 viste at tte av ti fotballspillere p eliteniv i Norge ikke hadde utdannelse. Ja, karrieren kan vre over spass tidlig at det ikke er noe i veien for skaffe seg en utdannelse i etterkant, men det kan vre tungvint og ikke alltid like praktisk. Er du midt i 30-ra er det ofte flere hindringer.

En videre jobb innen fotballen, eller i TV som jeg har nevnt tidligere, er ogs en mulighet, men det er noe som ytterst f fr muligheten til (selv om det kan virke som ledelsen i norsk fotball utelukkende er en samling av avdanka spillere). Dette er med andre ord ikke noe belage seg p for det fleste spillere.

Poenget mitt er ikke at det m vre slik og at det m vre snn, men nr jeg leser disse skrekkhistoriene om David James, Lee Hendrie og Keith Gillespie, s tenker jeg jo mitt. Skal man satse alt og bli best, m man kanskje ofre noen timer av det mange andre tilbringer vedskolebenken, men da br kanskje klubben ta et ansvar for at spillerne fr noe fde for hjernen utenom fotballen. Med de enorme pengene som er i omlp, burde spillerne ogs f en form for konomisk opplring, mener jeg, en utdannelse i hvordan de best kan forvalte pengene de har.

Tall viser at kun 2,2 prosent av spillerene i Tippeligaen hadde en annen jobb utenom fotballen i 2010. Det betyr at mange ikke kjenner til konseptet med en rlig dags arbeid, slik som de fleste av oss m legge inn fra vi er 19-20 r (for mange ogs tidligere). Det er selvsagt hardt arbeid vre fotballspiller, ogs, men jeg fler at det ikke kan sammenlignes med hverdagen til vanlige folk med hus, jobb, ln, tre unger, bikkje og en oppvask som trofast venter.

Jeg hper dagens fotballspillere, bde i inn- og utland, fr god informasjon om hva som venter dem etter fotballen. Det finnes mange som jeg tror kunne vrt gode foredragsholdere her. P sett og vis er det vel ogs bra at folk som David James str fram i media med sin historie. Til skrekk og advarsel for andre.

Flg meg gjerne ogs p Twitter

Les flere innlegg p bloggen her (du m scrolle nedover)

Derfor er ikke Martin degaard i FM 15

Jeg er godt i gang med livet som manager p Football Manager 15 (betaversjonen) og tradisjonen tro har jeg valgt meg en storklubb med masse penger for leke meg litt i starten og bli kjent med spillet, fr alvoret starter og jeg reiser ned i Englands lavere divisjoner for ske lykken som lagleder og inspirator.

S fort jeg hadde satt meg i sjefsstolen p Stamford Bridge ga jeg mine understter beskjed om hente Martin degaard til klubben. Det norske vidunderbarnet, som har herjet for Strmsgodset denne sesongen og ftt sin landslagsdebut for Norge, 15 r gammel. Svaret jeg fikk var imidlertid: Martin, hvem?

Martin degaard er nemlig ikke en del av databasen i Football Manager 2015 og det er en grunn til det. Iflge spillets utvikler, Sports Interactive, er han for ung til vre med i spillet. Sports Interactive forklarer det hele med at det er juridiske grunner til at en 15 r gammel gutt ikke kan vre en del av databasen.

Slik jeg forstr dette skal det vre snakk om en skaltchild protection law, alts lover som skal beskytte barn, som forhindrer spillere under 16 r vre med i spillet.

Jeg har prvd komme i kontakt med SI for en nrmere forklaring, men enn s lenge ikke ftt svar. Jeg lurer ogs p om degaard vil bli gjort tilgjengelig av SI nr spillet oppdateres med ny database etter at januarvinduet er stengt? degaard fyller 16 i desember og vil derfor vre gammel nok i en slik oppdatering.

Jeg fler meg ganske trygg p at jeg har funnet virkelige spillere som er 15 r og yngre i tidligere utgaver av FM, men det er mulig reglene er forandret n.

For de som ikke kan vente s lenge som til januar med skaffe seg det norske stortalentet, er det jo alltids muligheter for bruke editoren, nr den slippes, og redigere inn 15-ringen i spillet selv. Faren da, er selvsagt at det er fort gjort kanskje ta litt hardt med ferdighetene til Strmsgodset-stjernen.

Snn bortsett fra degaard har jeg ftt et veldig godt inntrykk av det nye spillet s langt og folk jeg har snakket med er enige. Den nye menyen, som minner om menyene som var for noen r siden, fungerer bra og nye funksjonene i spillet er ogs velkommen. Jeg sikter meg inn mot verdensherredmme i r 2034, som vanlig.

#FM15, #FootballManager, #degaard, #Martindegaard, #Strmsgodset, #Godset, #Tippeligaen.

Flg meg gjerne ogs p Twitter

Les flere innlegg p bloggen her (du m scrolle nedover)

Sto de foran Balotelli i Liverpool-ken?



VAR HAN AKTUELL? Wilfried Bony. FOTO: All Over Press

Innlegget som aldri ble noe av
Sist fredag satte jeg meg ned for skrive en lang og tung analyse av hva jeg mente var galt med Liverpool denne sesongen. Jeg hadde s mye p hjertet at jeg mtte skrape hele innlegget, p grunn av at jeg ikke rakk bli ferdig fr arbeidsdagen var over. Jeg har heller ikke tatt opp igjen den trden.

To poeng var viktig i innlegget mitt, for oppsummere kort. 1.) Jeg fler p ingen mte at det er krise i Liverpool per dags dato og fler meg trygg p at det ikke vil bli noe krisestemning heller. For vre rlig var ikke forventingene veldig store fr denne sesongen. 2.) Det viktigste verktyet for kunne analysere og mene noe om det som skjer iLiverpool, er noe verken jeg eller de fleste andre journalister har tilgang til, nemlig det som skjer p den rde klubbens treningsfelt. Det er der alt grunnlag legges, spesielt med en manager som Brendan Rodgers.

Summa summarum: Slapp av, ha det gy med fotball og la Brendan Rodgers og hans menn ve seg gode p feltet. Det er tross alt jobben deres.

S i stedet for mene i st og mene i vest om noe jeg i bunn og grunn ikke har forutsetninger for mene noe mer om enn hvilken som helst annen norsk fotballjournalist eller sofasupporter, kom jeg over en morsom greie i en av mine engelske favorittaviser, nemlig halvserise The Telegraph, som jeg tenkte kunne vrt et morsomt blogginnlegg.

De hadde laget en liste over spisser Liverpool angivelig forskte hente, fr de til slutt landet mye omtalte Mario Balotelli. Jeg jobbet mye under overgangsvinduet i sommer og det var vel aldri tvil om at Liverpool hadde mange spennende spissnavn p blokken, fr Balotelli til slutt kom inn porten. Media har ogs i ettertid hevdet at Balotelli aldri var et frstevalg.

Jeg svarte sikkert 500 ganger at jeg tenkte at Wilfried Bony sto hyt p nskelisten og jeg var skeptisk til ryktene rundt Radamel Falcao i lpet av sommeren. Jeg gjettet heller aldri p at det skulle bli Balotelli til slutt.

Syv aktuelle spisser
Siden jeg elsker etterpklokskap, skal jeg n gjengi listen over angrepsspillerne som angivelig sto foran Balotelli i Liverpool-ken (originalkilde er alts The Telegraph):

Alexis Sanchez - Det ble rapportert at Liverpool kjempet hardt og lenge for lande chileneren fra Barcelona, men til syvende og sist viste det seg at Sanchez foretrakk metropolen London framfor koselige Merseyside. Teknisk sett ingen ren spiss, men han er likevel med p listen.

Wilfried Bony - Nesten hver dag gikk det rykter om at Bony nrmet seg Liverpool. Noen dager gikk det rykter om at Liverpool synes han ble for dyr. Swansea nsket mange penger for sin mljeger og Bony krevde hy lnn. Dette er en kombinasjon som klinger drlig i transferkomiteens rer.

Loic Remy - Han var vel s nr Liverpool det gr an komme, uten at det ble signert papirer. Franskmannen har imponert i Premier League og kunne vist seg som en smart signering, men handelen strandet angivelig p grunn av problemer med den medisinske sjekken. Det er i hvert fall den offisielle forklaringen.

Samuel Eto'o - Mange satte vel diettcolaen i vrangstrupen da det gikk serise rykter om denne mannen. Eto'o er en mann som krever mye penger for sine tjenester og han er ikke akkurat ung lenger. Valgte til slutt Everton og er i ferd med blomstre.

Radamel Falcao - En kveld jeg satt p jobben, sa det bare pang og plutselig meldte nesten alle at colombianeren var nr en overgang til Liverpool. Igjen handlet nok mye om lnnskrav. P denne tiden trodde de fleste ogs at Falcao helst nsket seg til Real Madrid.

Karim Benzema - Kanskje den som var lengst unna av de nevnte her, men hadde Real Madrid signert Falcao, kunne skjebnen til Benzema blitt en annen. Det endte imidlertid med at Benzema skrev under en ny kontrakt med Real og at han n herjer for storklubben.

Edinson Cavani - Det er helt tydelig at uruguayaneren ikke er komfortabel med livet i PSG, selv om dette ikke blir ytret utad. Cavani var konge i Napoli, men har blitt tidvis kun statist i PSG. En herlig mlscorer, med god fysikk, men igjen nevnes overgangspris og lnnskrav som et hinder.

I tillegg ble jo ogs en rekke andre navn nevnt, uten at interessen skal ha vrt like reel. Marco Reus fr for eksempel mange til sikle. Og selv om tyskeren, som har slitt med skader, ikke er en ren spisstype, hadde han nok utvilsomt kunnet lfte angrepsspillet til Liverpool.

Balotelli-balletten
Og til slutt, noen tanker om Balotelli. Jeg registrer i kommentarfelt og p Facebook-grupper at mange Liverpool-fans allerede har mistet tlmodigheten med unge Mario og at de vil jage ham ut av klubben p barbarisk vis. Det synes jeg faktisk er p grensen til ufin oppfrsel.

Ja, supportere skal selvsagt vre kritiske og ikke kjpe all den propagandaen som eksisterer i fotballverdenen, men det nske Balotelli alt vondt, er ikke innafor. Mye av det som skjer rundt Balotelli er medieskapt. Det snakkes om hvordan Brendan Rodgers skal hndtere ham og hvordan Balotelli skal holdes unna trbbel.

S langt har Balotelli for meg ikke vrt et problem utenfor banen. Ja, han byttet drakt med en motspiller, som selvflgelig ikke er helt heldig, men det er ingen grunn til skyte ham for det. Han hadde en angivelig episode med en kvinne p gaten, men det skal i det store og hele ha vrt ganske uskyldig.

Etter at han kom til Liverpool har jeg faktisk sett Mario Balotelli smile - mange ganger. Det ser ut som han spker og ler og har det gy med lagkameratene p benken. Det virker som Mario har blitt tatt godt imot og at han trives. Det Brendan Rodgers m hndtere, og som vil bli helt avgjrende, er spillestilen til italieneren.

Balotelli m lpe mer, han m bli mer bevegelig og han m komme seg inn foran ml, der spissene ofte holder til nr de scorer. Her har trenere som Jose Mourinho og Roberto Mancinikommet til kort, men skulle Rodgers f det til - og det vil ta tid, det skjer ikke i lpet av et par mneder - kan det bli hans strste triumf. Man m jo ogs sprre seg om Balotelli er i stand til bli en slik type spiller? Eller om det er en umulig oppgave?

En trygg fotballspiller, er ofte en god fotballspiller. Skap et trygt sted for Balotelli, la han vre seg selv og ha tlmodighet med ham. Det er det eneste Brendan Rodgers kan gjre om han nsker en sportslig avkastning p investeringen. Her trenger han ogs hjelp av klubbens herlige supportere. Og husk, fr eller senere blir Daniel Sturridge frisk igjen.

Og nsker du friske opp forholdet til Balotelli og f litt gsehud, anbefaler jeg p det sterkeste kollega Martin Busks artikkel fra 2012: - Det finnes ikke svarte italienere (Trk trene, Mario, du har allerede vunnet)

#Balotelli, #Liverpool, #Bony, #Alexis, #Cavani, #Falcao, #Rodgers, #Remy, #Mourinho, #Mancini, #Benzema, #Etoo, #PremierLeague, #ChampionsLeague, #fotball, #blogg, #Mario45, #Anfield, #YNWA


GLADGUTT: Se, han smiler.

Alle bilder: All Over Press

Flg meg gjerne ogs p Twitter

Les flere innlegg p bloggen her (du m scrolle nedover)

Du rrer en hel verden, Jonjo Shelvey!


Faksimile / Swansea TV

Okay, jeg vet det, Jonjo Shelvey er kanskje ikke den mest teknisk briljante, den mest taktisk smarte eller den mest blendende fotballspilleren i verden. Den unge engelske midtbanespilleren har likevel noe ved seg, noe jeg, som sikkert n av f, har bitt meg merke i og som jeg nekter gi slipp p.

Etter at han gikk fra Liverpool til Swansea har han scoret noen helt fantastiske ml og det i seg selv har egentlig vrt god nok grunn til lse billett p Liberty Stadium, men for meg handler det ikke bare om fotballspilleren Jonjo Shelvey, men om mennesket Jonjo Shelvey og hans utrolige historie.

For de som har fulgt Jonjos karriere, ikke bare i Liverpool og Swansea, men ogs i West Ham og Charlton, vet at 22-ringens reise mot toppen har vrt lang. Ikke bare har han mttet jobbe dag og natt for bli god nok, slik alle andre ogs m, men han har mttet forsere flere hindre av litt mer utenomsportslig karakter.

Hvis du er av typen som ikke sker svar, men i stedet undrer, har du sikkert undret deg over Shelveys noen uortodokse hrstil, eller mangel av sdan. Det er fordi Swansea-spilleren lider av en sykdom som heter Alopecia. Shelvey har hatt dette siden han var svrt ung og symptomene er at du mister hret.

Ja, hva, s, tenker du, kanskje? De fleste menn blir jo skallet, uansett, det er i grunn bare et tegn p at du er maskulin. Det finnes da utallige mennesker som har det mye verre! Vel, da kontrer jeg med flgende scenario: Tenk deg at du som liten gutt eller jente var helt skallet, mens alle andre i barnehagen eller p skolen hadde lokker av diverse format. Da hadde du faktisk vrt ganske annerledes og du hadde nesten garantert flt deg annerledes. Det hadde trolig ikke vrt s veldig stas.

For er det n ting som ikke er gy nr du er liten, s er det vre annerledes fra alle andre. Shelvey fikk ogs merke dette og han har tidligere snakket penhjertet om det som var en vanskelig oppvekst, der han opplevde sin del av erting og mobbing fra de rundt seg. Bare p grunn av at han ikke hadde et hrstr p toppen og kroppen.

Derfor blir jeg ogs glad nr jeg leser at Jonjo faktisk har skjnt at han i dag, som han er en profil i Premier League, kan bruke sine erfaringer og sin status til hjelpe andre som sliter med den samme sykdommen som han selv, og gjennom det rette et riktig fokus p problemene som kan oppst i kjlvannet av en slik diagnose.

Det hele startet med et brev fra sju gamle Harry Jacobs.

Du er utrolig. Du scoret et ml fra 43 meter og satte ballen rett i krysset. Det var s, s, s bra! Jeg vet at du spiller for Swansea. Jeg heter Harry og har Alopecia, akkurat som deg. Liker du det? Jeg synes det er okay, siden jeg slipper f lus i hret og slipper g til frisr - det er en bra ting. Men jeg liker det ikke s mye, likevel. Kan du vre s snill komme p besk til skolen min og hjem til oss. Jeg kan ta deg med til skolen, s du fr treffe vennene mine, skrev guttungen i brevet sitt.

Harrys mamma Nic skrev ogs noen ord til 22-ringen og forklarte situasjonen nrmere.

Harry har utviklet Alopecia ganske fort. Han er en stor fotballfan og har funnet trst i at du ogs har sykdommen, men likevel spiller i Premier League. Det gir ham hp om at han selv ogs kan utrette utrolige ting. Jeg ville satt stor pris p om du kunne svare p brevet hans. Han har det veldig tft akkurat n og det ville vre en stor oppmuntring om du skrev tilbake.

Og skrev tilbake, det gjorde vr helt Jonjo. Men han gjorde ogs mye mer enn det. Han inviterte hele Harry Jacobs' familie til Wales, han betalte for hotell og ga familien VIP-billetter til mtet med Southampton. Sju r gamle Harry fikk ogs en ekstra overraskelse av midtbanespilleren - rett fr kampstart.

Shelvey hadde srget for at Harry skulle mte ham i spillertunnellen, der gutten fikk en Swansea-drakt med navnet sitt bakp. Deretter fikk han g hnd i hnd med idolet ut p Liberty Stadium og hre jubelen fra 20.000 tilskuere.

I pausen fikk han ogs skyte straffer med Shelvey ute p gressmatta.

- Det beste med dette var se ansiktet hans da han fikk g ut med laget. Han hadde det kjempegy og det var en spesiell dag, sier Shelvey om mtet med den lille gutten.

- Jeg vet hvordan det er vokse opp med Alopecia. Det var tft for meg. Folk ga meg ulike kallenavn og slikt. Jeg flte med Harry da jeg fikk brevet. Det var fint kunne dele mine erfaringer med ham og gi ham tips og veiledning om livet som han har foran seg, forteller Swansea-profilen videre.

I en fotballverden som med rene har blitt latterlig kynisk og der penger, trofeer og suksess er de viktigste indikatorene p suksess, synes jeg det er deilig f servert disse varme hverdagshistoriene. De sm, men nydelige gestene som rrer ved litt andre flelser enn det fotballen vanligvis gjr.

Vi pressefolk lever tross alt av de gode historiene og vi br vre takknemlig for at hjertevarmere av denne sorten dukker opp i ny og ne. Kanskje en dag kommer noen, som for eksempel meg, til kunne fortelle hele historien om Jonjo Shelvey. Jeg m innrmme at det er en liten drm, for det finnes faktisk flere gode historier om denne karen, som knapt har blitt fortalt i avisene, og som forsterker inntrykket av at han er en smgodtpose av en fyr, med mye by p.

Og tro meg, det er ikke hverdagskost med fotballspillere som viser en snn side av seg selv. Jonjo, du rrer meg, og du rrer en hel verden!

Jeg hper i hvert fall det.

Vil lese og se mer om Jonjos mte med Harry kan du gjre det p Swanseas nettsider.

Flg meg gjerne ogs p Twitter

Les flere innlegg p bloggen her (du m scrolle nedover)

#Jonjo, #Shelvey, #JonjoShelvey, #PremierLeague, #2pl, #PL, #Swansea, #TheSwans, #alopecia

Han er den nye ...?

Vi i pressen, i hvert fall mange av oss, liker et tabloid uttrykk. Vi liker lage overskrifter og bruke vendinger som skaper bilder i hodet p leserne. Det handler mye om gjenkjennelse og nkkelord. Skriver vi en sak om Luis Suarez, vil saken garantert nesten alltid lese best om vi har ordet Suarez i tittelen.

Dette er noe man omtrent lrer frste dag p journaliststudiet. Tittelen skal trigge folk og Suarez er en kar som trigger mange.

Et annet vanlig virkemiddel for journalister, spesielt de som fr sakene sine publisert i de kulrte engelske avisene, er beskrive et fotballtalent, eller et annet idrettstalent for den del, som den nye ditt og datt. Den nye Ronaldinho, den nye Lionel Messi, den nye Cristiano Ronaldo og den nye Igor Biscan.

Godeste Biscan ble i sin tid omtalt som den nye Patrick Vieira, for vrig, men det blir en digresjon.

I lpet av de siste timene, mens jeg har finkjemmet utenlandske nettaviser etter saker som kan vre av interesse for oss i Nettavisen, har jeg sett dette virkemidlet en rekke ganger. Det virker som et hvert ungt talent i disse dager p dd og liv m sammenlignes med noen som allerede har sltt igjennom p toppniv.

Jeg leser om den 15 r gamle belgiske keeperen Mike Svilar, som er nsket av bde Arsenal, Chelsea og Manchester United. Unggutten spiller til daglig i Anderlecht og blir selvsagt omtalt som den nye Thibaut Courtois. Jeg leser ogs om midtbanemannen Jack Harper i Real Madrid som har ftt tilnavnet den skotske Ronaldo. Han er for tiden nsket i Liverpool, skriver avisene. I samme artikkel omtales ogs de rdes Pedro Chirivella som den nye Xabi Alonso.

Dette er bare toppen av isberget. Nylig ble ni r gamle Pietro Tomaselli, ogs han fra Belgia, klar for italienske Roma. Niringen ble jaktet av bde Real Madrid, Barcelona, Manchester United og de andre toppklubbene. Gutten omtales bde som den nye Lionel Messi og den nye Diego Maradona p n og samme gang.

Vi m heller ikke glemme vr egen Martin degaard, som av Daily Mail ble omtalt som den nye Messi. 15-ringen har imponert stort for Strmsgodset og verdens journalister har kastet seg p blgen. Da jeg var i England nylig, for overvre England mot Norge p Wembley, kom jeg i prat med en journalist fra Italia og han la ikke skjul p at det var degaard han ville se nrmere p. Bare s synd at Godset-spilleren spilte U21-kamp mot Portugal p Marienlyst.

Jeg forklarte s godt jeg kunne, men fikk bare et gebrokkent why og et oppgitt skuldertrekk tilbake.


Uansett, tilbake til de nye. Tirsdag kveld fikk 17 r gamle Jordan Rossiter sin debut for Liverpool. Det har gtt gjetord om guttungen omtrent siden han var seks r gammel og han har ofte blitt sammenlignet med Steven Gerrard. Det er sko som selvsagt nesten er umulig fylle. Det skal s utrolig mye til.Og apropos Liverpool, det er ikke frste gang den klubben har hatt en spiller som fr uttrykket den nye slengt etter seg. Nesten uten tenke dukker navn som Bruno Cheyrou, Anthony Le Tallec, El-Hadji Diouf og ikke minst Adam Pepper opp i hodet mitt som flopper p en snor.

For de som ikke husker selveste Adam Pepper, s ble han spdd en lysende karriere allerede som toring. En angivelig speider fra Liverpool hadde lagt merke til guttungen og tok en prat med moren. Hun fikk ogs en signert John Barnes-drakt. 11 r gammel kjempet klubber som Liverpool, Arsenal, Everton og Manchester United om signaturen hans. Han ble omtalt som den nye Wayne Rooney og iflge Daily Mirror var han verdt 5 millioner pund allerede.

Klubbene gjorde alt i sin makt for hente ham. Han fikk gratis VIP-billetter til kamper, Ryan Giggs sendte ham et personlig bursdagskort og bde Michael Owen og Steven Gerrard kom p besk til guttungen for overtale ham. Han var frst i Everton, fr han dro til Liverpool, men s ble det stille. Merkelig stille.

I 2010 ble Pepper frigitt av Liverpool, uten ha gjort seg nevneverdig bemerket. Han signerte deretter for Aberystwyth Town FC i den walisiske ligaen og har senere vrt innom Stalybridge Celtic. Der takket han for seg etter forrige sesong. I sommer signerte han for Nantwich Town, en klubb som spiller p syvende niv i England.

Pepper er fortsatt bare 23 r gammel, men en karriere som toppfotballspiller kan han nok bare glemme.

Moralen, om jeg skal kaste alle prinsipper p havet og snakke om noe s vagt som moral, m jo vre at det presset vi setter p unge, unike talent i fotballen er enormt og dette blir bare forsterket gjennom det som i grunn er meningslse og lite gjennomtenkte overskrifter i avisene.

Ytterst f av de som blir hausset opp i ung alder, lever opp til denne hypen, men kanskje de kunne gjort det, om de fikk utvikle talentet sitt i fred og ro, uten fokus p hvem de skal ligne p nr de vokser opp. Uten at det blir satt griller i hodet p dem og umenneskelige krav som ikke har s stor relevans, i grunn.

Tross alt, de som faktisk har levd opp til slike sammenligninger, kan telles p n hnd, mens de som ikke har maktet leve opp til potensialet er s mange at det snart er p tide skrive bok om fenomenet. Hei, der er en god id, ikke stjel den!

Jeg tror faktisk at klisjeen om at det er best vre seg selv stemmer. Chelseas Christian Atsu sa det bra da han n gang uttalte: Jeg er ikke den nye Messi, jeg er bare Atsu.

Men som jeg allerede har nevnt er moral et vagt konsept og se ikke bort fra at jeg, som s mange andre journalister, i en artikkel snart slenger om meg med fraser som den nye Jordan Rossiter, den nye Raheem Sterling, den nye Jack Harper, den nye Mike Svilar og ikke minst den nye Pietro Tomasselli.

God bedring til oss, alle sammen.

#DenNye, #Martindegaard, #JordanRossiter, #Liverpool, #Arsenal, #ManUtd, #LFC, #Chelsea, #ManCity, #IgorBiscan, #Nettavisen, #Messi, #Ronaldo.

Flg meg gjerne ogs p Twitter

LES OGS: - Roberto Baggio skal til Liverpool!
LES OGS: Man Utd - Liverpool 5-1!

Hvilken talentfull unggutt i dagens fotball har du mest tro p at blir en verdensstjerne en gang i framtiden?

United - Liverpool 5-0!


FIFA 2014 ble i grunn et ganske trist kapittel for min del. Spillet i seg selv var selvsagt bra, det, men jeg rakk ikke spille det nok. Ikke i nrheten, en gang. Andre ting i hverdagen ble plutselig mer viktig for meg og Playstation-maskinen har sttt og stvet et rs tid n, nesten ubrukt. Slik gr det jo ikke an leve?

Jeg blir derfor litt ekstra gira nr jeg n leser at FIFA 2015 nrmer seg butikkhyllene og postkassen min. Kanskje jeg kan klare skrape sammen litt mer enn en hndfull kamper med Godset i denne utgaven av spillet? Jeg vil til Champions League, jeg vil til topps. Opp, fram og alt det norsk fotball aldri vil utrette i virkeligheten.

Jeg vil ogs styre Real Madrid, Bayern Mnchen og Liverpool til suksess. Jeg vil se hva Mario Balotelli virkelig er lagd av og om Lazar Markovic kan bli like god som jeg tror han kan bli i virkeligheten? Jeg vil leke meg med Gareth Bale, Cristiano Ronaldo og Toni Kroos. Leke videre med Arjen Robben, Thomas Mller og Franck Ribery.

Og s er jeg spent p Manchester Uniteds nye lag. P FIFA-papiret ser det nemlig ganske s spennende ut.

Produsent EA Sports slapp nemlig sndag en liste over de 50 beste spillerne i FIFA 15. Etter en kjapp opptelling, kunne jeg konkludere at United str med hele fem mann blant det som p spillet er de 50 beste spillerne i verden. Forrige sesongs Premier League-toer Liverpool, har til sammenligning null spillere her.

Jo, da, Liverpool har jo frst og fremst bygd opp et kollektiv, et lag, framfor en liten samling profiler, men burde ikke en mann som Daniel Sturridge n vre oppe p omtrent samme niv som Wayne Rooney? Og er 32 r gamle Xabi Alonso en s mye bedre spiller enn det 34 r gamle Steven Gerrard er?

Det at en spass profilert klubb som Arsenal kun har n mann inne p listen, tillater jeg meg ogs studere litt over. En fyr som Alexis Sanchez fler jeg har utrettet nok til utfordre flere av de andre angrepsspillerne p listen. Ellers noterer jeg meg at bde Chelsea og Manchester City er hyppig representert, mens ogs Tottenham har en spiller inne. Klubben med desidert flest spillere, tror jeg, uten ha telt opp, m vre Bayern Mnchen, noe som ikke er overraskende.

Spillet er lagd slik at mange spillere har mulighet til utvikle seg ytterligere i lpet av spillets gang og etter et par sesonger er helt sikkert folk som Raheem Sterling og Adnan Januzaj hyt oppe p listen over de beste spillerne. Men om vi kun fokuserer p nullpunktet - spillets start - s er det fem til United og null til Liverpool i topp 50.

Men, samme, det. Grunnen til at jeg i det hele tatt ville blogge noen ord om FIFA-spillet, er at det er gy med lister og de skaper ofte mye diskusjon. Derfor gjengir jeg topp 50-listen som EA Sports slapp sndag. S kan vi eventuelt etter hvert bli enige om at det er bra vi er uenige - uansett hvem vi liker best.

50. Giorgio Chiellini (Juventus)
49. Andrea Pirlo (Juventus)
48. Xabi Alsono (Bayern Mnchen)
47. Iker Casillas (Real Madrid)
46. Francesc Fabregas (Chelsea)
45. Hugo Lloris (Tottenham)
44. Javi Martinez (Bayern Munchen)
43. Sergio Busquets (Barcelona)
42. Jerome Boateng (Bayern Mnchen)
41. Juan Manuel Mata (Man Utd)
40. Karim Benzema (Real Madrid)
39. Carlos Tevez (Juventus)
38. Mario Gtze (Bayern Mnchen)
37. Diego Costa (Chelsea)
36. Toni Kroos (Real Madrid)
35. Arturo Vidal (Juventus)
34. Petr Cech (Chelsea)
33. Edinson Cavani (PSG)
32. James Rodriguez (Real Madrid)
31. Thibaut Courtois (Chelsea)
30. Neymar (Barcelona)
29. Mats Hummels (B. Dortmund)
28. Mest zil (Arsenal)
27. Thomas Mller (Bayern Mnchen)
26. Marco Reus ( B. Dortmund)
25. Angel Di Maria (Man Utd)
24. Sergio Agero (Man City)
23. Wayne Rooney (Man Utd)
22. Yaya Toure (Man City)
21. Xavi Hernandez (Barcelona)
20. Vincent Kompany (Man City)
19. Robert Lewandowski (Bayern Mnchen)
18. Luka Modric (Real Madrid)
17. David Silva (Man City)
16. Thiago Silva (PSG)
15. Sergio Ramos (Real Madrid)
14. Gareth Bale (Real Madrid)
13. Philipp Lahm (Bayern Mnchen)
12. Radamel Falcao (Man Utd)
11. Robin van Persie (Man Utd)
10. Eden Hazard (Chelsea)
9. Franck Ribery (Bayern Mnchen)
8. Bastian Schweinsteiger (Bayern Mnchen)
7. Luis Suarez (Barcelona)
6. Andres Iniesta (Barcelona)
5. Manuel Neuer (Bayern Mnchen)
4. Zlatan Ibrahimovic (PSG)
3. Arjen Robben (Bayern Mnchen)
2. Cristiano Ronaldo (Real Madrid)
1. Lionel Messi (Barcelona)

#Liverpool, #ManUtd, #FIFA2015, #ChampionsLeague, #PremierLeague, #WayneRooney, #DanielSturridge

Les mer om dette hos EA Sports

Flg meg gjerne ogs p Twitter

LES OGS: - Roberto Baggio skal til Liverpool!

Er du enig i rangeringen av verdens beste spillere?

Balladen om den rde Roberto Baggio


Legenden Roberto Baggio. Foto: All Over Press


Det var en gang, for ikke s forbanna lenge siden, et samfunn der Twitter, Snapchat, Instagram og Facebook var fremmedord. Eller nei, forresten, det var ikke fremmedord en gang, det eksisterte faktisk ikke. Ingen skrev p veggen min, i hvert fall ikke ustraffet av en ilter far som hadde ftt for seg at vegger ikke var til skrives p. Ingen likte heller postene mine og kun et eksklusivt utvalg mennesker husket bursdagen min. Disse menneskene besto hovedsaklig av mamma, pappa, lillebror og han nabogutten med bolleklipp. Dere vet, han som digga Darren Anderton og fortsatt brukte den lilla Boing-bagen (som kunne rulles sammen til en ball) i 10. klasse .

Det var en vakker tid, en tid da sir Alex Ferguson fortsatt hadde farge i hret, en tid da Kevin Keegan ble hyllet som et trenergeni og en tid da Steve Harkness ble ansett som god nok for Premier League. I denne magiske tidsalderen kunne man bruke uttrykk som tekst-tv, uten risikere offentlig gapestokk og ti piskeslag.

Og det var nettopp dette mystiske tekst-tv vi brukte, alle gutta, flere ganger om dagen. Side 295. Clowns, het det og var vr kilde til rykter. Selv etter at det skalte internettet, eller verdensveven om du vil, av mange stemplet som en dgnflue, gjorde sitt inntog i norske hjem midt p 1990-tallet, sverget vi fortsatt til Clowns.

Vi kunne jo strengt tatt ikke bruke dette nettet p den tiden, uansett. Det hadde ikke s mye for seg. Dyrt var det, ogs. Nei, vi var oppvokst med naturgress under knottene og serverte sklitaklinger til frokost. Ikke noe jleri her i grden.

Men, ja, vi satt n der, da, enten p skolen i friminuttet eller utenfor butikken nede i Reinsvoll sentrum p ettermiddagen og diskuterte det vi hadde lest om p Clowns, eller i VGs papiravis, for den fantes ogs p denne tiden, tro det eller ei. En gang i blant fikk vi ogs tak i blader og aviser fra England. Det var jo ekstra stas.

Sosa og Baggio
Vi snakket om at Newcastle skulle selge Les Ferdinand, for han var ikke god lenger og at Manchester United burde kjpe Ivan De La Pena. Vi diskuterte hvorfor Robbie Fowler var en bedre spiss enn Chris Armstrong og at Arsenal snart ble det beste laget i verden, for de hadde kjpt Dennis Bergkamp fra Inter. Bergkamp hadde vi nemlig sett p TV 2. En yvind Alsaker i sjokkgrnn og trendig blazer presenterte Serie A-magasinet Bravissimo til 20 i stil. Der fikk vi ogs se Ruben Sosa og ikke minst Roberto Baggio.

Og kanskje var det for stoppe kjeften p en litt for eplekjekk og hoven Arsenal-supporter i klassen, jeg en dag valgte ta flgende ord, ren lgn, i min munn:

- Jeg har hrt at Liverpool skal kjpe Roberto Baggio!

En kompis svarte raskt: - Er det sant? Fy, Fagernes! Han er jo verdens beste spiller. N kommer Liverpool garantert til vinne ligaen (som Liverpool-fans ofte liker si).

Jeg fulgte opp: - Ja, leste det p tekst-tv eller noe, husker ikke helt nr. Fant det ikke igjen i dag, men det er helt sant, alts (n trodde jeg nesten p det selv, ogs). Ingen kunne jo sjekke det p mobilen, eller p paden, eller PC-en.

Og slik gikk det alts til at vi, en gruppe Liverpool-supportere, kunne triumfere over vre bitre rivaler i Manchester United-gjengen, i Arsenal-gjengen, i Everton-gjengen og i Leeds-gjengen (Leeds er et fotballag som en gang var gode) et par vidunderlige uker dette ret. Det var de ukene da Roberto Baggio var p vei til Liverpool.

Det dukket selvsagt aldri opp noe mer info om en slik overgang p tekst-tv, eller hos VG eller andre steder, for den saks skyld. Det hadde jo strengt tatt aldri sttt der en gang, men vi var unge, vi var lovende og vi mente langpasninger var svaret p alle verdensproblemer. I vrt hode ble dette ryktet faktisk en sannhet, i hvert fall en liten stund.

P denne tiden var overgangsvinduet pent nesten hele sesongen (stengt i april og mai). Det var Clowns, side 295 og nye diskusjoner hver dag. Midt i februar kunne Newcastle finne p hente Faustino Asprilla fra Parma for 6,7 millioner pund. Det var aldri fred f, men det var likevel aldri i nrheten av like intenst som i dag.

Og n kommer poenget. Du trodde kanskje at dette var en gal manns bekjennesle uten verken ml, mening eller et solid poeng ,og for andre enn meg selv kan det ogs hende det framstr slik, men n kommer likevel poenget, enten du vil eller ikke. Den dag i dag er som kjent ikke Twitter, Snapchat, Instagram og Facebook lenger fremmedord, det er en sentral del av dagligtalen. For noen er det ogs en del av jobben. Det er en flyt av informasjon og media som vi aldri har opplevd tidligere.

Det er Clowns x 1.000.000.000.000. Minst. Jeg kunne lett ha slengt p et par nuller til, ogs, men dere ser poenget.

Det er for mange vanskelig skille de gode kildene fra de drlige. I dag finnes det faktisk gode kilder, i gamledager var alle kildene like drlige. Nr man jobber med fotball, har man jo selvflgelig etter hvert skaffet seg en god oversikt over hvem man kan stole p og hvem man kan vifte vekk som en slitsom flue, men noen ganger lar man seg likevel rive med og kaster seg p et skalt Baggio-rykte:

- Nja, virker jo ikke helt ulogisk at Burnley skal signere Zlatan?

Sommerens saga
Et bedre eksempel er sagaen om Arturo Vidal og den flyvende hollender. Jo, da, det har nok helt sikkert vrt en reel interesse fra Manchester United for chileneren, men n som vi nrmer oss slutten av dette sommervinduet kan man jo saktens sprre seg hvor mye Twitter og andre sosiale medier har vrt med p holde ryktet i live.

Jeg skal nemlig ta meg et visst sted p at det er en skalt ITK, en som er: in the know, som i virkeligheten ikke p noen mte er i denne know'en, men i stedet jobber p KFC i Bolton og bruker fritiden p poppe kviser, som har skylden i at jeg har mttet svare p cirka 10.000 sprsml om Arturo Vidal og United i lpet av sommervinduet. La det vre sagt, jeg svarer gjerne p sprsml om Arturo Vidal og alle andre herfra til evigheten, jeg, men nr jeg blir gammel og enda mer gr og skal mimre, s kommer nok sommeren med Vidal fortsatt til sitte friskt i minnet.

Gud bedre, det startet jo allerede i mai. Da var offentliggjringen av overgangen rett rundt hjrnet. Ja, da, liksom! S kom VM, det var som bensin p blet og Vidal var angivelig klar for United opp til flere ganger hver dag, men bekreftelsen, den kom aldri. Etter VM har det knapt gtt en dag uten et nytt rykte eller en ny vri p sagaen.

Nr jeg skriver dette er det rundt tre dager igjen til galskapen stenges for denne gang og forblir stengt fram til januar. Akkurat som jeg gjorde i mai, fler jeg meg fortsatt trygg p at Arturo Vidal ikke blir Manchester United-spiller denne sommeren (n fr jeg hre det om jeg tar feil). Jeg tror ikke han blir det til vinteren, heller.

Akkurat som Roberto Baggio ikke ble Liverpool-spiller de ukene i 1995. Et par r senere gikk han i stedet til Bolgona. Bologna! Men det er nettopp dette fotballen og lidenskapen gjr med oss, vi klamrer oss fast i troen og nekter gi slipp fr vi m. Vi hrer det vi vil hre og leser det vi vil lese. Med store, fete skylapper foran ynene.

For mange, meg selv inkludert, har forholdet til det moderne overgangsvinduet blitt en smule anstrengt. Du bygger opp skyhye forventninger, du velger finne hp i noe som du selv i din villeste fantasi ikke ser fornuft i, du lar deg lede inn i fristelse og nsker p ingen mte bli frelset fra det onde. Du tar deg selv i begjre din rivalklubbs playmaker og misbruker sir Alex' navn nr det er den argeste rivalklubben som gjr sommerens store varp.

Du vurderer til og med ha andre guder enn Steven Gerrard.

Da er det lett og lengte tilbake til dagene der Liverpool kunne snappe opp Emile Heskey den 10. mars for 11 millioner pund og du kunne lese om det p tekst-tv. I timene, dagene og mnedene fr den storvokste spissen dro fra Leicester til Anfield, hadde du bare ftt med deg et og annet lite rykte p skjermen. Smerten, gleden og sorgen ble liksom spredd litt mer utover ret. Det kunne skje noe, nr som helst, men det var heller ikke, nesten i hvert fall, aldri for sent. N sitter vi p nler i to-tre mneder og er helt utslitt, tomme, makteslse, nr vinduet endelig stenger.

Og skulle vi fle oss trengt opp i et hjrne, kan vi ikke lenger hyle ut: - Roberto Baggio skal til Liverpool! Hyst sannsynlig har noen allerede gjort det fr deg, p Twitter. Og det har blitt plukket opp av Metro. Og Nettavisen. Og Caught Offside. Og TV2. Og Dagbladet. Og ...

Men all smerten og sorgen til side, til syvende og sist elsker jeg jo overgangsvinduet. Og hater det. Nei, jeg elsker det!

Hater det ... Elsker det ...

Dette var min frste bloggpost for Nettavisen. I tiden som kommer hper jeg og gjre dette til en blogg verdt beske for alle som er glad i fotball. Flg meg gjerne ogs p Twitter: Profilen min finner du her.

Alle bilder: All Over Press